Hvordan kan man føle at livet er over i en alder av 19 år?
Ikke type "jeg vil ta livet av meg", absolutt ikke, men mer '"hva har verden å by på, sånn egentlig?"... eller noe. Det ble vanskelig å forklare.
Jeg ser ingen fremtid. Det er bare et svart hull. Jeg vil så gjerne at noen bare skal gripe inn og .. gi meg et liv. For tiden går jeg mest rundt og venter på at livet skal skje. Jeg vurderer å bli ingeniør, men er livredd for at det skal føre til hjørnekontor og arbeid 8-16, hente kidsa i barnehagen, middag, TV-gloing til vi legger oss kl 22, skilsmisse, bitterhet, et liv uten å ha gjort noe bemerkelsesverdig og til slutt et hjerteinfarkt i en alder av 47 år.
Mangler en hobby som kan forhindre dette. Må kanskje gripe tak i livet selv? Drite i kjærligheten. Å finne den rette trenger ikke være det største og første man gjør i livet. Fokusere på å gjøre ting. Alt. Forskjellige ting, prøve nye ting, finne tingene man liker best.
Ja. Det tror jeg.
Snakkes, skal male et bilde og ri på en enhjørning.
Jokke med Tourettes – (Da Har Du) Driti Deg Ut Igjen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar