jeg har et spørsmål

Hvordan kan man føle at livet er over i en alder av 19 år?

Ikke type "jeg vil ta livet av meg", absolutt ikke, men mer '"hva har verden å by på, sånn egentlig?"... eller noe. Det ble vanskelig å forklare.
Jeg ser ingen fremtid. Det er bare et svart hull. Jeg vil så gjerne at noen bare skal gripe inn og .. gi meg et liv. For tiden går jeg mest rundt og venter på at livet skal skje. Jeg vurderer å bli ingeniør, men er livredd for at det skal føre til hjørnekontor og arbeid 8-16, hente kidsa i barnehagen, middag, TV-gloing til vi legger oss kl 22, skilsmisse, bitterhet, et liv uten å ha gjort noe bemerkelsesverdig og til slutt et hjerteinfarkt i en alder av 47 år.
Mangler en hobby som kan forhindre dette. Må kanskje gripe tak i livet selv? Drite i kjærligheten. Å finne den rette trenger ikke være det største og første man gjør i livet. Fokusere på å gjøre ting. Alt. Forskjellige ting, prøve nye ting, finne tingene man liker best.
Ja. Det tror jeg.
Snakkes, skal male et bilde og ri på en enhjørning.

Jokke med Tourettes – (Da Har Du) Driti Deg Ut Igjen

Huskeregler

Det skader ikke å gjøre et seriøst forsøk. Det trenger ikke være perfekt. Drikk så mye som du i det hele tatt kan få i deg til en hver anledning.

å dra vekk

Jeg forlater snart videregående skole.
Flytter til en annen by, drar vekk, og skal bo alene.
Det føles ut som at foran meg er et svært, sort hull. Ensomhet og utrygghet, jeg kan ikke lenger se veien foran meg. Samtidig vet jeg at det må skje, og at jeg ikke er alene. Og jeg gleder meg litt også.  Til å være selvstendig, til å gjøre ting selv og å starte mitt eget liv.
Likevel føler jeg meg i bunn og grunn litt som dette:

Men jeg vedder 100 kr på at det kommer til å gå bra.

Phosphorescent – Wolves

Oh woman

Inni

Herretid, så fint. Åh.

Fant videoen her. Kjekt med lydverket!

Først trodde jeg de hadde putekrig.

Holy shit.
Fin sang, da. Og videoen er vel fin den også, på en måte.