Flytter til en annen by, drar vekk, og skal bo alene.
Det føles ut som at foran meg er et svært, sort hull. Ensomhet og utrygghet, jeg kan ikke lenger se veien foran meg. Samtidig vet jeg at det må skje, og at jeg ikke er alene. Og jeg gleder meg litt også. Til å være selvstendig, til å gjøre ting selv og å starte mitt eget liv.
Likevel føler jeg meg i bunn og grunn litt som dette:
Men jeg vedder 100 kr på at det kommer til å gå bra.
Phosphorescent – Wolves
